En ny grønn ørken!

 Så har man flyttet. 

Nytt hus, ny hage, nye rammer for hva man kan få til. 

Vi, mannen og jeg, har flyttet tilbake til Island. Vi kjøpe et gartneri, for det ønsker jeg å jobbe med. Det er plass for å drifte firmaet hans fra "pakkhuset" også, så vi kan jobbe delvis sammen. 

Hagen her består av gress, popler, og noen grantrær. Et og annet seljetre, og diverse hekker mot ulike naboer. Nå må vi starte helt på begynnelsen igjen med å lage en hage! 

Så langt har jeg fått staudefrø fra Magnar, som skal gi mye fargeprakt i alt det grønne. I hvert fall på sikt. Jeg må prøve å planlegge ut hvor man kan ha bed, hvor vi skal bygge verandaer, og hvor store. Hvordan skape avgrensninger mellom arbeidsplassen, drivhuset, med bærutsalg og masse folk innom, og den private delen. Hvor skal hagehønene bo? Og når får jeg hentet rugeegg så man kan starte produksjonen av dem... 

Skulle gjerne vite mer om hva slags busker som kunne fungere her! Og om man kan få tak på de. Tipper at jeg ikke er langt unna klimaet i lofote/vesterålen, muligens litt mer innlandsklima da jeg er rundt 50 km fra sjøen. Er det klematis som kan fungere her? Alpeklematis? Gullklokkebusker? 

Vinteren er veldig varierende. Temperaturen svinger heftig. Det blir normalt ikke skikkelig kaldt her (normalt ikke kaldere enn minus 15 på det værste) men man kan fint få 10 varmegrader i desember eller januar. 

Jeg har kjøpt meg blåbærbuskcr og surkirsebær, men de skal få bo i veksthus! Savner nok all frukt og bær som jeg hadde på Jessheim, det er bare å begynne en ny samling. Noe går utendørs, som solbær, rips, stikkelsbær, og såvidt bringebær. Druer må bo i drivhus her. Det samme gjelder nok plommer. Epler er et åpent spørsmål, jeg vil gjøre noen forsøk, men må finne en god plass først. 

Jordbær, bringebær og bjørnebær er i boks. Det dyrker jeg inne i det store drivhuset. 

Mikrobruket forbereder seg på vår!

Heisan!
Her hos oss går det mot vår, og godt er det!
2018 var et tøft år. Lang vinter og tørr sommer. Hestene har spist uvanlig mye kraftfor og danskt høy! 

Sist sommer så hagen ut som noe fra de spanske høgslettene. Vi kjørte over der for en del år siden, og det solsvidde landskapet husker jeg veldig godt. Hadde ikke venta å få se noe sånt i egen hage. Jeg er bekymra for senskader på busker og trær, for ikke å snakke om plenen, men vi får ta det som det kommer.

Jeg har et lite problem med drivhusene mine. Jeg satte kalkuner i det ene og dverg og silkehøner i det andre. Og om jeg setter planter ut der nå, så blir det buffet! Det ble "heldigvis" litt kaldere i været igjen, så jeg greier vel å styre meg litt til. Snart får i hvert fall en av flokkene flytte ut og gi plass for planter.

Det gode med fugler er jo at de produserer mye gjødsel. Kommer til å bli knallfint å dyrke i det. Jeg har småplanter klare! Bare det nå blir litt varmere i været.

Kalkunegg i rugemaskina!

Det er en stor dag i dag. Jeg har drømt om å få meg kalkuner et par år nå, og endelig ordnet det seg med et sted de kan bo over sommeren! 

Så nå har jeg 34 egg liggende i rugemaskina! Det er i hovedsak Bronsekalkun, men litt innblanding av Krøllwitser og Rødvinge. 

Hensiken min med å ruge ut kalkunkyllinger er å kunne produsere kjøtt på en bærekraftig måte i småskala helt uten bruk av medisiner og rare ting i foret. De kommer til å bli foret med kyllingfor, matrester, ugress, gress og det jeg måtte finne. Har planer om å spørre pent på nærbutikken om frasorterte grønnsaker og brødskalker.

Kalkuner er gøyale dyr! Min bestefar hadde en flokk da jeg var barn. Riktignok de der hvite slaktehybridene. De gikk løs hele sommeren, beitet selv det de fant. Utpå sommeren begynte de å plukke blåbær i skogen, og ble stadig modigere i forhold til hvor langt de streifet. Om det kom turgåere forbi hos bestefar så sopte flokken med vingene, blåste opp nesepølsa og goblet så høyt de greide! De fleste turgåere snudde kjapt!

Hun jeg kjøpte eggene hos fortalte at kalkunhanene holdt hønsehauken unna både kalkuner og høner. Og at kalkunene ble veldig tamme om de fikk rosiner fra hånda når de ble store nok til det.

Gleder meg veldig til kalkunprosjektet mitt!

Reddet av gongongen! Eller sen frost, som det også kalles!

Ikke en videre varm og god sommer! Må innrømme at jeg vurderte en periode å reklamere på den! Jeg er takknemlig for at frosten ikke kom i midten av september som den ofte gjør, men ventet til rundt midten av oktober. 

Fikk til og med modne druer! Utendørs på Jessheim, det er ikke dårlig bare det. Så får jeg heller forsøke å glemme at i fjor var den samme planten klar i midten av august om ikke før...

Bønnene mine hadde vært historie hadde det ikke vært for den sene frosten i høst. Mange andre planter også som dro stor nytte av siste del av september og tidlig oktober.

Jeg er helt overbevist om at det er mye man kan dyrke, selv på Jessheim, som ville tilføre hagen både nytte og glede. Amerikansk blåbær, for eksempel. I juli en gang så begynner de å modne. Jeg har en rekke ulike busker, og jeg har bær som modner helt til frosten kommer. Mannen og ungene tusler ut og plukker blåbær til joghurten. Egenprodusert, giftfritt og så mye "nærmat" som man kan på noen mulig måte få det til.

Jeg har lagt inn en bestillig for neste sommer. Jeg vil ha varme! Masse varme. Frostfri 2. halvdel av mai, god og varm juni, herlig og het juli, lat, varm og fin august, sen frost i september og en oktober som byr på en ekstra sjanse i hagen for den som aldri har tid. Ja, det vil jeg ha.

Jeg ønsker å utvide bedene mine, hente alle grønnsaken fra hagen fra midten av juni som jeg gjorde i 2014, og kose meg masse!

Og om bestillingen ikke går igjennom, så ruster jeg opp og gjør mest mulig ut av drivhusene mine!

Varmt, lummert, og herlig sommer.

Valmuene som frøsår seg selv, dukker opp over alt.
Herlige fargeklatter. 

Sommer, dere. Det var vel vinter sist jeg skrev her. Men nå er det sommer. Herlige varme dager, gress mellom tærne, humla suser fortsatt her og der, plantene spruter opp av jorda. Og dagene blir velsigna fri for stress. 

Jeg elsker sommer. For meg er de tre andre årstidene til ære for sommeren. Høsten, da nyter vi fruktene av en god sommer. Vinteren, da forbereder vi oss på den neste. Våren, da gjør vi det siste praktiske, får ting i jorda. Men om sommeren, da lever vi.

Lilje som pynter opp. Har glemt navnet, men den
lystrer ikke uansett. 

Den norske sommeren er som en fantastisk konfektbit når den dukker opp med all sin prakt. Den hærlige overaskelsen. Så søt, så overveldende. Beruser og bergtar oss. Jeg elsker virkelig sommer.

Så hva er det som får meg til å bo her langt mot nord? Med kort sommer og lang, kald vinter. Sammenliget med søreuropa. Hvorfor velger jeg meg ikke et land med sommer hele året?

Kanskje fordi at om man har noe hele tiden, og aldri opplever å savne det, da elsker man det ikke like høyt. For da tar man det som en selvsagt ting. Noe som bare er der.

Nakenfrøgresskaret 'Olga' syntes bedet mitt ble for overfullt.
Det la ut på tokt. Bør kanskje flytte det mens jeg ennå kan. 

Men slik er ikke den norske sommeren. Her forventer vi ikke varme, vi tar ydmykt imot. Vi blir et folk med soltilbedere i de få varme månedene. Skryter uhemmet av det gode været vårt. Eller sørger over sammenhengende regn.

Regn i seg selv er ikke ille. Når jorden roper etter vann, så er regn en velsignelse. Å gå ute i minimalt med klær mens man steller vekstene sine, kjenne dusjvarmt regnvann sildre over kroppen. Når luftfuktigheten like før regnskura er så høg at man like gjerne kunne vært i en badstue.

Opplevelsen av å sysle rundt i en regnvåt hage, kjenne seg i ett med jord og natur, og kjenne at skuldrene senker seg. Det er lykke for meg.

Vinter, og mer vinter.

Jeg savner sommeren, kjenner jeg. Savner den deilige, varme tiden da man kan gå barfødt i graset på sene kvelder mens man ser over hagen, savner å sitte på rumpa på plenen og bare nyte alt det vakre mens ugraset roper på meg og humla suser. Jeg savner å nippe til et glass hvitvin og knaske grønnsaker fra egen hage. Jeg savne lukten av alle blomstene. Småfuglene som koser seg i bedet. Blomstene på rhododendronen som drysser i bakken. 

Men ennå er det vinter. Ennå ligger snøen i hauger ute. Ennå kommer dette drysset fra oven med jevne mellomrom.

Det har en rar effekt på meg, denne årstiden. Jeg får en slags vintersyke. Bestiller frø på nettet, drømmer om den ene typen avling etter den andre. Planlegger hagen på nytt og på nytt, stadig mer detaljert. Henger rundt på ulike steder på nett der hagefolk møtes. Leser meg opp på nye fagfelt. Og drømmer enda litt mer om sommer.

Denne sommeren skal stå i mataukens tegn hos meg. Jeg vil teste ut nye spislige vekster som kan ferskkonsumeres i sommer, men også lagres for vinteren. Nakenfrøet gresskar, ulike sorter "kokebønner", nye sorter squash, erter, gulrøtter, løker, poteter, tomater, og jeg vet ikke hva. På den mer eksotiske siden er planen om å teste ut søtpotet, samt noen spennende vekster fra Andes.

Den andre bloggen min er mer metodisk på dyrking, her inne på den gamle tillater jeg meg å ønske og drømme litt. Man trenger drømmer. Næring for sjelen. Rart hvordan hagefolk drømmer, egentlig. Mange man hører om drømmer om flotte biler, dyre vesker, fancy sko, og den slags. Jeg og mange av mine hagevenner drømmer om sommer, om å få til en bestemt plante for første gang, teste ut en ny grønnsak, drømmer om de sjeldne tropenettene da man kan sove med åpent vindu og bare et laken over seg, selv her på berget hos oss.

Ja, jeg lengter virkelig mot sommer nå!

Høst, og snart vinter.

Nå er det ingen tvil lenger. Det er høst. Seinhøst. Og snart er det vinter.

Jeg er en varmekjær person. Jeg trives virkelig best når det er sommer, eller når jeg har fyrt opp i ovnen. Bittert å se i øynene at nå er det mer eller mindre vinter. De prosjektene jeg ikke får ferdig denne helgen, de er det fare for at blir stående fram til snøen smelter.

Så jeg har iført meg tykt ullundertøy, skikkelig regntøy og heist skuldrene opp under øra og holdt på i hagen. Det er bra å se at ting blir ferdig.

Jeg drømmer om et større drivhus. Har sett på muligheten med å kjøpe et direkte fra Kina. Skal man eller skal man ikke? Går det bra sparer man store summer, men hva om noe skjer? Hadde vært så fint å kunne boltre seg på 15m2! Ha plass til en del ulike tomater og andre planter. Sånn det har vært i lilledrivhuset mitt, så har jo alt vært fullstappet siden jeg setter inn litt for mye planter.

Så nå er det planer for neste år, spekulasjoner om drivhus, og lengte etter en ny sommer. Den kommer vel den også.